Det var litt trist syntes Willy, det var kjedelig og ligge slik alene.
Men i dag var han heldig, for han fikk uventet besøk! Av en høyst uventet person!
Gjett hvem det var som kom?
Den sinte damen!
Han så tustene i det svarte strie håret idet hun kom luskende opp trappen.
Nå får jeg kjeft for i går!, tenkte Willy.
Men det fikk han ikke, han fikk istedet et helt kremmerhus med karameller!!
Og en spøkelseshistorie!
"Hvis du trodde du så et spøkelse i går, så har du ikke kjent gruen fra en ekte rastløs sjel ! ", sa hun med dyp og skjelvende stemme. Og så fortalte hun;
" Når jeg var en liten jentunge, for det har jeg altså vært en gang, tro det eller ei! Da bodde det en grådig bonde her på den eldste gården her i bygden.
På den tiden var det en del tatere som gikk rundt på gårdene og tagg mat eller solgte ting de hadde laget.
En kveld kom det en taterkjærring på døra og bad så inderlig om å få litt melk til ungen sin og seg.
Bonden hadde det største fjøset og de feiteste melkekyrne i hele bygda, det visste alle.
Men bonden var sur og ville ha bort kjærringa, så han sa surt at alle melkekyrne hans var tørre.
Taterkjærringa satte de svarte øynene sine i hans og sa; " Ja det skal du få se at du har rett i ", også gikk hun.
Bonden ble litt forskrekket, men fnyste bare av henne og gikk til sengs.
Neste dag skulle han melke kyrne sine, og til sine store forskrekkelse oppdaget han at alle melkekyrne hans som vanligvis var feite og fulle av melk nå var avmagret og tørre !
Fortvilet som han ble, oppsøkte han ei heks som bodde langt inne i skogen i utkanten av bygda, hun var kjent for å kunne oppheve ganningen til taterne.
Og med tungt hjerte betalte han henne for å gi råd. Og det fikk han:
-Gå til kirkegården når det er fullmåne og grav opp en kristen manns grav, ta beinene fra hans venstre fot med deg hjem, mal dem opp til mel som du blander i foret til kyrne dine. Da skal de begynne å gi deg melk igjen!
Det var en grufull oppskrift, men bonden ville gjøre hva som helst for å få melken tilbake i kyrne, så han gjorde presis som heksen sa, og etter noen dager var kyrne fulle av melk igjen.
Men sent en kveld, hørte bonden at noe rørte på seg utenfor stuevinduet, det var en hoppende, dumpende lyd..
Han gløttet på gardinen, men det var for mørkt til å se noe som helst, så han tente en parafinlampe og gikk ut.
Og på tunet fikk han øye på en mann, hvis man kunne være så raus og kalle han det.. Han hadde knapt hud på kroppen, og først la han ikke merke til det, men når han så etter la han merke til at mannen kun hadde ett ben !
Bonden ble så forskrekket og redd at han mistet lampen rett ned på bakken og løp inn og låste døren.
Hele natten ramlet det og bråkte utenfor og bonden fikk ikke blund på øyet.
Neste dag, noen timer etter at solen var stått opp, våget bonden seg ut. Det var ingen benløs mann og se, og bonden begynte å lure om det bare hadde gått rundt for han.
men han tok ikke sjangsen, og tok turen til heksen igjen.
denne gangen sa hun at hvis han ikke fikk fred fra denne skapningen på ett ben, måtte han vente til den siste torsdagen i måneden mens månen var på tur ned. Da skulle han ta med seg et stykke kritt og ett hvitt stearinlys og gå inn i kirken. hvis han enda ikke hadde fått fred, skulle han tegne en sirkel ved alteret, med krittet, tenne lyset og stå stille til det gikk over, hvis det nå i det hele tatt ville skje.
Bonden gjorde som heksen sa, ventet til den siste Torsdagen i måneden når månen var på tur ned.
Han hadde ikke våget seg ut om kveldene, og hadde hørt hopping og rammel på tunet.
denne kvelden gikk han rask bort til kirken, og med bankende hjerte hørte han hoppende lyder bak seg, men torde ikke å snu seg for å se.
Omsider kom han seg inn i kirken, løp opp til alteret og tegnet raskt en sirkel med krittet.
Og der så han skrømtet komme hoppende ! Det var så heslig å se til at bonden brekket seg flere ganger bare av synet. Og lukten som fulgte gjorde at det nesten ble uutholdelig der inne.
Så kom han på lyset, og tente det raskt.
Han orket nesten ikke mer, han var helt utslitt, og frynsete i nervene stakkar. Lukket øynene, de hoppende lydene forsatte en stund, men så med ett ble det stille!
Endelig var skrømtet borte.
det ble sagt at bonden flyttet fra bygden rett etter denne hendelsen, og siden har ingen hørt noe fra han."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar