mandag 14. februar 2011

Min bestevenninde

Jenny leser bibelen for tiden , og sendte meg denne teksten på facebook.
den var vakker og åpnet øynene mine litt mer for bibelen.
klarer man å lese med et åpent sinn, og luke bort kulturforskjeller, så er det mye snacks der altså. værsågod:

Dette handler om det at vi ikke skal dømme oss selv for hardt - man må forstå at om man erkjenner hva som er rett og galt, så er det godt i seg selv, da det er menneskelig å feile.

(loven=budene)

Så, problemet er ikke med loven, for den er åndelig og god. Problemet er i meg, for jeg er altfor menneskelig, en slave under synden. Jeg forstår ikke meg selv, for jeg ønsker å gjøre det som er godt, men jeg gjør ikke det. istedetfor gjør jeg det jeg hater. Men om jeg føler at det jeg gjør er galt, så viser det at jeg mener at loven er god. dermed er det ikke jeg som gjør galt, men synden som lever i meg.
Og jeg vet at det er ingenting av det gode i meg som er en del av min syndefulle natur, jeg vil gjøre det som er rett men kan ikke. jeg vil gjøre godt, men gjør det ikke. Jeg vil ikke gjøre hva som er galt, men jeg gjør det allikevel.
Men om jeg gjør ting jeg ikke vil gjøre, så er det ikke meg som gjør det, det er synden i meg.
Jeg er oppdaget dette prinsippet i livet - at når jeg ønsker å gjøre det rette, så ender jeg nesten alltid opp med å gjøre det motsatte. jeg elsker Guds lov med hele mitt hjerte. men det er en annen kraft i meg som kjemper mot sinnet og hjertet mitt. denne kraften gjør til en slave av synd. åh, for et miserabelt menneske jeg er.
hvem vil fri meg fra dette livet som er dominert av så mye smerte, synd og død? Takk Gud. Svaret er i Jesus Kristus vår frelser.
Så du ser, selv om jeg i mitt hjerte og hele legeme ønsker å følge Guds ord, så er jeg en slave av synden.


(og det gjør slettes ingenting- jenny 6.3)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar