En liten historie fra virkeligheten min

Jeg jobbet på et markedsanalysebyrå med å gjennomføre telefonintervjuer, og hadde en undersøkelse med en del spørsmål om hvordan man ville bli tatt vare på når man ble eldre,
det som var litt rart med denne undersøkelsen var at den hadde ingen øvre aldersgrense,
jeg ringte en dame, som etter at jeg hadde presentert hva jeg ville, sa at "neida hun var alt for gammel, du har vel ingen interresse av mine meninger" ,
hvor jeg sa at joda, jeg ville gjerne høre hennes meninger, og tilslutt gikk hun med på å intervjues:
"hva er din alder?" , spurte jeg, "nittifem", svarte hun.
Mange eldre har litt problemer med skalaer, og i denne undersøkelsen var det en skala fra en til fire,
og denne damen hadde også litt problemer med skalaen, hun ville ikke si et tall, men heller forklare hva hun mente,
Hun fikk følgende spørsmål; " Hvor bekymret er du for hvordan du blir tatt vare på når du blir eldre, på en skala fra en til fire, hvis en er meget bekymret, og fire er ikke bekymret i det hele tatt?", hvorpå hun svarte;

"Jeg og min mann var i England en gang og syklet, og minn mann var meget bekymret om sykkelen skulle holde. Så vi tok inn på et vertshus og drakk cider. Og på veggen der hang det en plakett hvor det stod;
" DON`T WORRY; IT MAY NEVER HAPPEN ! "
Og efter dette har det blitt mitt motto; Don`t worry, it may never happen"

Og etter denne samtalen har dette blitt mitt motto også!