Ludvig's kveldsbønn

"I lønnlig håp om en fast sengeplass foldet han hendene. Mens høstregnet rant over småruta vindusglas, fløy en intens kveldsbønn gjennom tett skydekke fra en engstelig sjel på flatseng:- Pass på at je ligg høggende stille ellers vekker je’n Solan Gundersen som ligg innerst. Ludvig trakk pusten skjelvende inn og sovnet med angsten i seg...»