teatersminkekurs

det var veldig gøy å møte 11 jenter fra Skaun ungdomsskole, og holde kurs i teatersminke for dem i går:)
Først gjespet de masse, deretter stresset de for å sminke riktig. Ungdommer er veldig opp og ned har jeg inntrykk av:)

Jeg har dager i alle farger, jeg, bare ikke grå.

Overskriften er et sitat av Wenche Foss.
Vår alles kjære Wenche som forlot dette jordelivet i dag.
Jeg har alltid vært fasinert av denne damen, som var så utrolig flott og nesten overdådig jålete, men samtidig så folkelig og litt "rar".
Jeg minnes da hun på frokost-tv gikk rundt med hele hvitløksfedd stukket opp i nesen, for å demonstrere hva man kunne gjøre hvis man begynte å bli forkjølet!
Det er herlig med mennesker som er "mye", og som byr på seg selv. Måtte Wenche ha inspirert oss til å løsne litt på snippen, samtidig som vi kan tillate oss å være flotte og jålete:)

"Jeg mener det er negativt å ønske at man var en annen, når man først har fått seg selv utlevert ..."

Hvil i fred kjære Wenche !!! 


les en fin artikkel om Wenche.

Modell for en dag

Her ser dere et vakkert bilde fra dagens "Modell for en dag".
Nydelig mor og datter :)

Jeg har altså sminket dem , og Ina Haaheim Stenvig har fotografert.

OFFER FOR "KUNST"-PROSJEKT !

Forleden dag ble jeg stoppet på gaten og tatt bilde av mens jeg balanserte med en talerken på hodet.

Det var liksom en student fra kunstakademiet i Trondheim. men jeg misstenker at det egentlig er en balanse og tallerken-fetisjist-dame som står bak !

I kloster

Jeg har altså  vært i kloster i dag.
det var vakkert.
jeg snakket litt med Gud og englene,
også skrev jeg meg i en bok slik at nonnene kan be for meg.
Her var jeg i dag.
 det var veldig vakkert.

Magiske Tautra, og ny venn !

I dag har jeg vært på tur med hyggelige mennesker til Tautra.
Der møtte jeg blandt annet en nydelig liten hund som jeg ble forelsket i.
Vi tittet på kloster-ruiner, gikk og ruslet på stranden, også var vi i kapellet på Mariaklosteret

Her kunne jeg også tatt med en katolsk bønn for å representere klosteret og den religiøse opplevelsen, og også en grisete vits for å speile reisefølge jeg hadde med meg.. ( vi snakket mye om massasje som kan utvikle seg til "noe mer".. ).. men akkurat nå er jeg tom for både bønner og grisevitser.. så dere får ha det til gode!! Det kommer nok!

Solskinn og sang

en munter liten melodi fra gamle dager

The Lady of Shalott av Alfred, Lord Tennyson

On either side the river lie

Long fields of barley and of rye,

That clothe the wold and meet the sky;

And thro’ the field the road runs by

       To many-tower’d Camelot;

And up and down the people go,

Gazing where the lilies blow

Round an island there below,

       The island of Shalott.

Willows whiten, aspens quiver,

Little breezes dusk and shiver

Thro’ the wave that runs for ever

By the island in the river

       Flowing down to Camelot.

Four gray walls, and four gray towers,

Overlook a space of flowers,

And the silent isle imbowers

       The Lady of Shalott.

By the margin, willow veil’d,

Slide the heavy barges trail’d

By slow horses; and unhail’d

The shallop flitteth silken-sail’d

       Skimming down to Camelot:

But who hath seen her wave her hand?

Or at the casement seen her stand?

Or is she known in all the land,

       The Lady of Shalott?

Only reapers, reaping early

In among the bearded barley,

Hear a song that echoes cheerly

From the river winding clearly,

       Down to tower’d Camelot:

And by the moon the reaper weary,

Piling sheaves in uplands airy,

Listening, whispers “ ’Tis the fairy

       Lady of Shalott.”

   PART II

There she weaves by night and day

A magic web with colours gay.

She has heard a whisper say,

A curse is on her if she stay

       To look down to Camelot.

She knows not what the curse may be,

And so she weaveth steadily,

And little other care hath she,

       The Lady of Shalott.

And moving thro’ a mirror clear

That hangs before her all the year,

Shadows of the world appear.

There she sees the highway near

       Winding down to Camelot:

There the river eddy whirls,

And there the surly village-churls,

And the red cloaks of market girls,

       Pass onward from Shalott.

Sometimes a troop of damsels glad,

An abbot on an ambling pad,

Sometimes a curly shepherd-lad,

Or long-hair’d page in crimson clad,

       Goes by to tower’d Camelot;

And sometimes thro’ the mirror blue

The knights come riding two and two:

She hath no loyal knight and true,

       The Lady of Shalott.

But in her web she still delights

To weave the mirror’s magic sights,

For often thro’ the silent nights

A funeral, with plumes and lights

       And music, went to Camelot:

Or when the moon was overhead,

Came two young lovers lately wed:

“I am half sick of shadows,” said

       The Lady of Shalott.

       PART III

A bow-shot from her bower-eaves,

He rode between the barley-sheaves,

The sun came dazzling thro’ the leaves,

And flamed upon the brazen greaves

       Of bold Sir Lancelot.

A red-cross knight for ever kneel’d

To a lady in his shield,

That sparkled on the yellow field,

   Beside remote Shalott.

The gemmy bridle glitter’d free,

Like to some branch of stars we see

Hung in the golden Galaxy.

The bridle bells rang merrily

       As he rode down to Camelot:

And from his blazon’d baldric slung

A mighty silver bugle hung,

And as he rode his armour rung,

       Beside remote Shalott.

All in the blue unclouded weather

Thick-jewell’d shone the saddle-leather,

The helmet and the helmet-feather

Burn’d like one burning flame together,

       As he rode down to Camelot.

As often thro’ the purple night,

Below the starry clusters bright,

Some bearded meteor, trailing light,

       Moves over still Shalott.

His broad clear brow in sunlight glow’d;

On burnish’d hooves his war-horse trode;

From underneath his helmet flow’d

His coal-black curls as on he rode,

       As he rode down to Camelot.

From the bank and from the river

He flash’d into the crystal mirror,

“Tirra lirra,” by the river

       Sang Sir Lancelot.

She left the web, she left the loom,

She made three paces thro’ the room,

She saw the water-lily bloom,

She saw the helmet and the plume,

       She look’d down to Camelot.

Out flew the web and floated wide;

The mirror crack’d from side to side;

“The curse is come upon me,” cried

       The Lady of Shalott.

       PART IV

In the stormy east-wind straining,

The pale yellow woods were waning,

The broad stream in his banks complaining,

Heavily the low sky raining

       Over tower’d Camelot;

Down she came and found a boat

Beneath a willow left afloat,

And round about the prow she wrote

       The Lady of Shalott.

And down the river’s dim expanse

Like some bold seër in a trance,

Seeing all his own mischance—

With a glassy countenance

       Did she look to Camelot.

And at the closing of the day

She loosed the chain, and down she lay;

The broad stream bore her far away,

       The Lady of Shalott.

Lying, robed in snowy white

That loosely flew to left and right—

The leaves upon her falling light—

Thro’ the noises of the night

       She floated down to Camelot:

And as the boat-head wound along

The willowy hills and fields among,

They heard her singing her last song,

       The Lady of Shalott.

Heard a carol, mournful, holy,

Chanted loudly, chanted lowly,

Till her blood was frozen slowly,

And her eyes were darken’d wholly,

       Turn’d to tower’d Camelot.

For ere she reach’d upon the tide

The first house by the water-side,

Singing in her song she died,

       The Lady of Shalott.

Under tower and balcony,

By garden-wall and gallery,

A gleaming shape she floated by,

Dead-pale between the houses high,

       Silent into Camelot.

Out upon the wharfs they came,

Knight and burgher, lord and dame,

And round the prow they read her name,

       The Lady of Shalott.

Who is this? and what is here?

And in the lighted palace near

Died the sound of royal cheer;

And they cross’d themselves for fear,

       All the knights at Camelot:

But Lancelot mused a little space;

He said, “She has a lovely face;

God in his mercy lend her grace,

       The Lady of Shalott.”

Fryste druer !!

Sunt godteri!!!

Fryste druer! det er kjempedeilig! Myyye bedre enn sukkertøy!

bare frys druer og tin dem litt. nammenamm!

Ble påminnet dette på forrige fotoshoot med Ina. da serverte hun oss frosne druer.

Christine Koht`s forkjølelses-te

Ta en svær klump ingefær, skrell, skjær i små biter. la de småkoke med 1 sps sukker i 45 min. 

Så presser du 5 - 7 appelsiner, og tar 1 ananas i biter og kjører i fooder.


Når teen er skikkelig sterk heller du oppi appelsinsaft og ananaspure. nydelig - og perfekt hvis du er syk. 




jeg tester en versjon av den nå: jeg har kokt småbiter av ingefær i en liter vann i 45 min, helte oppi premium appelsinjuice. ca en halv liter,kokte opp,  avkjølte litt og søtet med honning.
skal prøve den originale oppskriften etterhvert også.

mmmh! deilig ble det!


sjekk ut Christine Koht sin facebookside 

Modell for en dag; Charlotte

Charlotte vant konkurransen til  Ina, og her er noen av resultatet;

Veronika vil dø

Har nettopp sett filmen "Veronika vil dø".
Paulo coelho sin roman sm er filmatisert.
Veldig fin historie som minner oss på å leve mens vi først er her, leve mer tilstedeværende.

Takk for påminnelsen.

Fly lille fugl

En liten pike på en fem - seks år
Så jeg i parken der jeg turer går
Da hun fikk se en svale jublet hun så glad
Jeg ble så rørt av det den lille sa

Refr.
Fly lille fugl med små vinger som du har
fly lille fugl, ta en hilsen med til far
Han er langt borte det forteller mor,
Han er der opp hvor englende bor

Var du litt større der du fløy av sted
Kanskje du også kunne tatt meg med
Tenk om jeg også kunne fly til himmelen
Far ble nok glad om han så meg igjen

Jeg skal nok skrive bare jeg blir stor,
Jeg skal gå på skole for det sier mor
Du, vil du gi ham denne blomsten ifra meg
Berekte så opp en blå forglem meg ei

Fly lille fugl med små vinger som du har
Fly lille fugl ta en hilsen med til far
Si at jeg kommer bare jeg blir stor
Si at jeg kommer, ja, jeg og min mor'

lytt til FLY LILLE FUGL