Lyser fjeset ditt opp?

Når jeg var liten var jeg glad i å plukke blomster. En dag plukket jeg en bukett og gikk på besøk til en eldre dame.
Da hun åpnet døren og så meg ble hun så glad og lyste opp.
Og hver gang jeg møtte henne etter dette, fortalte hun meg om hvor glad hun hadde blitt den dagen.
Mange år senere hadde jeg en oppgave om  andre verdenskrig på skolen.
Jeg dro for å intervjue denne damen.
Da fortalte hun meg om den dagen jeg hadde kommet med blomster til henne. Hun hadde nettopp hørt triste nyheter på radioen, og da jeg kom med blomster til henne så lyste det opp hverdagen hennes.
Hun hadde en bok hun skrev ned slike hendelser i.

Jeg glemmer heller aldri når jeg var på besøk hos pappa på gamlehjemmet. Døra hans pleide å stå åpen og han satt der inne på en stol.
 Når jeg kom på besøk og kom til syne i døra, så lyste han opp som en sol !
 Og det gledet meg så innmari at denne gamle mannen, min Far, ble så glad hver eneste gang over å se meg. Og den følelsen har jeg med meg enda.