Det var en gang en pilot som het Adam Stockmann.
Adam elsket og fortelle historier, og det var litt av grunnen til at han ble pilot, slik at han kunne oppleve den store verden, få reise rundt og samle inspirasjon til sine fortellinger.
Desverre var det slik at han ikke fikk oppleve stort annet enn utsikten når han jobbet som pilot, og dagene ble rutinepreget og kjedelige for Adam.
derfor bestemte han seg for å spare opp penger til et eget lite fly, si opp jobben, og reise rundt på oppdagelsesferd for så å skrive en bok.
Adam hadde tre brødre. To av dem var døde, og den tredje hadde han knapt møtt, siden han hadde blitt satt i fosterhjem da Adam var ett par år gammel.
Men en dag, like før Adam hadde bestemt seg for å reise, så fikk han et brev:
" Kjære Adam. Jeg lengter slik etter deg! Hver eneste dag har jeg lengtet etter deg, de siste tredve årene!
jeg skal fortelle deg siden hva som har hindret meg i å ta kontakt med deg, men etter intens leting etter din adresse har jeg nå brukt et år på å få skrevet dette brevet og endelig sendt det avgårde til deg.
Jeg håper av hele mitt hjerte at du kan tilgi meg for ikke å ha tatt kontakt tidligere, og jeg håper at jeg en dag skal få møte deg igjen! Jeg har ingen riktig adresse men legger ved et kart over hvor jeg bor for tiden, og adressen til nærmeste postkontor som jeg stadig er innom, hvis du vil skrive et brev til meg.
Med vennlig hilsen, din bror Flemming. "
Hele livet hadde Adam savnet sin bror, og spesielt etter at de to andre døde fra han.
Nå visste han hvor den første turen skulle gå, så han pakket en koffert i full fart, og satte seg ned og studerte kartet som broren hadde lagt ved.
Da han satt i flyet strømmet det over han minner fra fortiden, og han skjønte at de var deler av et puslespill som han og broren skulle få anledning til å sette sammen. Men det var en del brikker som manglet, og han skjønte at mange av disse forsvunne brikkene lå hos Flemming.
Nå så han på kartet at han nærmet seg, og han kunne skimte et bål i det fjerne. ved bålet stod en tipi, et indianertelt.
Da han hadde fått landet flyet, gikk han sakte bort mot teltet, og ut av det steg det en høyreist mann med langt rødt hår. Og han skjønte at nå var livet hans i ferd med å ta en helt ny retning.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar