Da jeg var liten, og ørene store
Og nesa bare hang og slang ! Magen var svær og beina var tynne.
Jeg snakket ikke tøft en gang !
Jakka mi var sydd hjemme av mamma,
Så musklene mine var bare skum...
Men i klassen min var det en tøffing som het Arne....
Og Arne sa at jeg var DUM !!
Arne sparket meg i baken , vagget rundt meg og sa " Mø ",
Ropte "mora di er naken!", fylte lua mi med snø!
Alle barna lo av Arne, læreren virket nesten stum...
Det var Arne hele tiden, jeg stod alltid ut på siden, og jeg trodde jeg var dum..
Men nå er jeg stor og ørene mindre,
og nesa står der den skal stå.
Magen er fremdeles i største laget..
men det kunne vært værre og !
En dag jeg gikk en tur til byen,
på torvet for å se meg om ;
Fikk jeg plutselig øye på han forferdelige Arne,
han som alltid sa at jeg var dum !
Arne sparket folk i baken, vagget rundt dem og sa " Mø!",
Ropte "mora di er naken!", fylte hattene med snø.
Alle voksne lo av Arne,
men rundt ham ble gaten tom..
Så jeg skjønte allting siden,
det har vært slik hele tiden;
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar