Da jeg var liten pleide min pappa og hvile middag på sofaen.
Av og til la meg ned ved siden av og bad han fortelle historier.
Nå skal jeg fortelle dem videre til dere:
Det var en gang en gutt som het Willy,
lille villige Willy, eller lille ville Willy ble han også kalt.
Denne gutten skulle siden bli min far.
En dag var Willy ute og lekte seg oppe på et berg. det var ganske bratt dette berget, og på tur oppover så han en knust glassflaske.
litt vimsete og ivrig løp han opp til toppen, men da han kom opp snublet han i seg selv, mistet balansen og trillet ned berget.. over glass-skårene
Det gjorde vondt.
Hans mor fikk en jobb med å plukke glass-skår den kvelden.
Willy la seg med et smil om munnen; nok en spennende dag var over og han hadde fått seg ny fin skinnlue med øreklaffer !!
Han gledet seg til å ta den på seg når han skulle til skolen neste dag , og håpet på snøstorm, så den kunne gjøre nytte for seg. For en ekte skinnlue skulle tåle en god snøstorm!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar