Jeg er fasinert av døden.
Jeg kom i stemning til å tenke på dette temaet når jeg så rimfrosten i trærne utenfor vinduet mitt.
Fasinasjonen tror jeg har flere årsaker;
Min far var nær døden mange ganger, ikke bare i den forstand at han holdt på å dø, men at han var hos folk når de døde. Det har jeg minner om.
Jeg var med han flere ganger, vi skulle på besøk til folk og når vi kommer frem blir vi møtt av sykebiler og båre med døde mennesker på.
Også hadde jeg en onkel som hørte på skillingsviser. Gamle, triste sanger om folk som dør.
Så dette er et tema jeg kommer til å fortsette å jobbe med tenker jeg.
Jeg laget en forestilling for litt over et år siden, som het "Døden kler meg", hvor jeg brukte mange av disse gamle visene til onkelen min, pluss at jeg oversatte noen sanger fra engelsk.
Hvilke sanger eller historier har du om døden?
Sterkt Magne...
SvarSlettDum Dum Boys "Tyven tyven" har gjort særdeles inntrykk på meg;
spør ingen ikke noen
suser i stål i ljåen
spjærer åpen himmel
ingen er trygg på engen
skjærer høsten uten blund
uten hvile: blind & stum
snart der så her som lyn
røver øyenstenen din
tyven tyven
finnes ei den bot som bøter
sønderslitte hjerter
ei pardon sparer ingen
hugger ned alle som en
tyven tyven ...
Takk Monica !
SvarSlettden var fin! den skal jeg sette meg å høre på nå!