For noen er det lett å si "jeg er glad i deg" , for noen ikke, til noen er det lett å si det, til andre ikke.. Er det noen som hadde satt litt ekstra pris på om du viste dem litt mer omtanke og at du bryr deg om dem? Hvordan hadde du reagert selv om du fikk blomster på døren?
En kveld for et par mnd siden var det på tide og lette på hjertet og fortelle Håvard hva jeg følte for han, men jeg turte ikke si det viktigste; jeg er glad i deg. Hvorfor? Fordi det er for vondt å si det om man ikke får det samme tilbake. Dagen etter fikk jeg en sms med takk for alt det fine jeg hadde sagt, da tok jeg mot til meg og skrev tilbake at jeg ikke hadde turt å si det viktigste; jeg er veldig glad i deg. Fikk tilbake at han heller ikke hadde turt det, men at han var veldig glad i meg også. Nå er vi kjærester og vi sier det til hverandre hver dag. De siste ukene har jeg kjent at jeg er mer enn glad i han; jeg elsker han. Men jeg tør ikke si det. Kanskje jeg skal si det i kveld?
SvarSlettJeg er veldig glad i deg, Mange!
Hilsen forelska Thea
:) ! Fin historie Thea !
SvarSlettFølelser er så avhengig av alt mulig at man skal ikke stole kun på dem hele tiden synes jeg, men man skal kunne tørre kjenne på dem, utrykke dem, kommunisere, tørre å leve skikkelig! Og det vet jeg du gjør! tror ikke du har noe valg.. som Madicken sa til søsteren lisabeth når hun sa hu hadde en hemmelighet og krevde karameller for å avsløre hemmeliheten ; " jag vet at redan nu i kväll så bubblar allting ur deg med en smäll, det går ju så bra utan minsta karamell "
fordi følelsen og livsgleden er så like under huden.
Glad i deg Thea !
og ps; öppna upp ditt fønster, slå upp din dörr !
SvarSletthold meg oppdatert!